Helt siden det 19.århundre har vindyrkerne og handelsmennene i Beaujolais hatt for vane å selge høsten tidlig.
Denne tendensen levde videre på tross av visse omskiftninger helt til 2.verdenskrig.
 

Pôle oenologique et touristique de Beaujeu

"Le Pôle oenologique et touristique de Beaujeu", "Les Sources du Beaujolais" skildrer på en flott måte historien til Beaujolais sett gjennom vinens utvikling. Beaujolais ble "Lyons tredje elv" både når det gjelder popularitet og med tanke på at vinen kom via elveveien til gallernes hovedstad.

Loven av 9.november 1951 bekreftet allerede eksisterende praksis om tidlig vinslipp.
Med dette gjorde Beaujolais Nouveau sitt virkelige inntog i Paris. Takket være unge journalister som lærte seg å sette pris på den, ble vinen i Paris som i Lyon straks et kjærkomment innslag på de parisiske bistroene.
 
Allerede i 1960 var det tillatte volumet av Beaujolais Nouveau på 40 000 hl, på tross av at et kommersialisert volum som på den tiden ikke skulle overstige en tredjedel av dette volumet.
 
Det var i løpet av dette årtiet at det kjente ordtaket "le beaujolais nouveau est arrivé" oppstod, et ordtak som siden har blitt verdensberømt.
 
Under denne fanen vant le Beaujolais Nouveau raskt hele det frankofone Europa - Sveits og Belgia, og siden også de anglofone landene, blant annet Storbritannia.
 

Nye bestemmelser og forskrifter etterfulgte hverandre (forordninger og påbud), og kvalitetskontrollen på Beaujolais Nouveau ble strengere. I 1974 ble for øvrig en spesialkommisjon gitt i oppdrag å smake og deretter godkjenne de beaujolaisene som svarte til gjeldende kriterier.
Med den utrolige populariteten og veksten til Beaujolais Nouveau, måtte man også sørge for forordninger som gjorde det mulig for hver lille krok rundt om på kloden å ha tilgjengelig "sin" Beaujolais Nouveau på slippdagen.
Inntil 1985 hadde denne dagen vært 15. november, men fom dette året ble dette forandret til tredje torsdagen i november.
 

Deretter fulgte en turné til USA og Canada på den andre siden av Atlanteren, samt til Tyskland (for tiden Beaujolais Nouveaus største kunde) og Nederland.
 
Utover på 80-tallet internasjonaliserte Beaujolais Nouveau-vinen seg gradvis: salget på det australske markedet skjøt fart i 1982, deretter fulgte Japan, og til slutt Italia fra og med 1985.
I dag er Japan den største importør av Beaujolais Nouveau.
Når det gjelder 90-årene markerer disse åpningen av det sør-østasiatiske markedet (særlig Syd-Korea, Thailand og Taiwan): disse fruktige og lette vinene passer ypperlig til det asiatiske kjøkken.

Fra og med 1995 kan man notere seg en økende interesse fra de østeuropeiske landene, som for eksempel Polen, Ungarn, Kroatia, den tsjekkiske republikk og Romania.
Syd-Amerika, med Brasil som den 12. største kunde i 1997, ble også et prioritert område.
 
Etter storsuksess i Shanghai i 1997, forsynes byen med Beaujolais Nouveau under en stor offisiell fest i november 1998. Samme år klarte Beaujolais Nouveau å komme seg opp på den kinesiske muren. I 1999 gjorde den sin offisielle entrée i Moskva i en troika. Året etter, i 2000 gjorde den sitt inntog i Seoul, i Syd-Korea. I 2001, sto Tailand for tur med en perfekt lansering i Bangkok. Siden 2002 , har Inter Beaujolais stadig vært på opptur i midt-Europa og øst-Europa.
 

Både Beaujolais og Beaujolais Nouveau har det misunnelsesverdige fortrinn å konsumeres tidlig. Dette er spesielt for en rødvin og skyldes flere forhold: :

Ung vinstokk som modnes raskt og som gir små, veldig fruktige druer

Tradisjonell vinifikasjon av hele druer som bevarer maksimal fruktighet.

- Et fantastisk logistikkapparat som sørger for å eksportere mer enn 50 millioner flasker til over 150 land på noen få timer.

En magisk vin, en festvin! Den er multikulturell og typisk fransk på èn gang, og den tilpasser seg alle typer forbruk og alle typer kjøkken. Alt dette mens den samtidig fungerer som ambassadør for den franske levemåten.
 
La oss anbefale den utmerkede boken "L'histoire du Beaujolais Nouveau" av Professor Gilbert Garrier som kom ut i september 2002 på forlaget Larousse.