Den klassiske oversikten over handelen er som følger :
 
Vinen blir produsert av i private kjellere av vinbonden selv eller av via kooperativer. I dette siste tilfelle bringer bonden, som er medlem av kooperativet, druene sine til kooperativet. Druene blir så vinifisert utfra kooperativets egne målsetninger og kvalitetskriterier.
 
De private kjellerne og kooperativene selger så sin vin på tank (i inoxbeholdere) til handelsmenn som tar dem inn sine vinlager. Vanligvis skjer dette ganske raskt etter vinhøsten; i slutten av oktober når det gjelder beaujolais nouveau, mens Cru-ene blir tatt inn om våren. Kunsten er deretter å blande vinen fra de forskjellige vingårdene til en appelasjon som tilsvarer den stil man ønsker.
 

De enkelte vingårdene er stort sett relativt små, og er derfor ikke i stand til å forsyne for eksempel de store matvarekjedene.
 

Handelsmannens rolle er å frembringe en rekke homogene viner innenfor en AOC. Han tapper viner som han selger under sitt eget merke, men av og til velger han i stedet å selge en vin med druer som kommer kun fra en eiendom, og dette fremgår da av etiketten.
 
Vi understreker at i motsetning til i Bordelais kan man i Beoujolais kun etikettere en vin under slottsnavn, dvs som "Château", dersom vinen kommer fra en eiendom som faktisk er annerkjent som et virkelig slott.
De 20 % som ikke selges via handelsmenn blir solgt direkte fra eiendommen til disse vinbøndene under eget navn.